Slik lager du bedre spørreundersøkelser

Både Winston Churchill og Benjamin Franklin sa en gang, på hver sin måte: "To fail to plan is a plan to fail". Altså: Å hoppe over planleggingen er å planlegge å mislykkes.

Ordlyden klinger ikke fullt så godt på norsk, men det gjør ikke uttrykket mindre sant. Særlig ikke når det handler om kunnskaps- og datainnsamling, der undersøkelsen din avhenger av andre menneskers følelser, holdninger og svar på spørreundersøkelsen din.

Hvor mye kontroll du har over prosessen, varierer selvfølgelig fra undersøkelse til undersøkelse. Men i alle tilfeller er det avgjørende at du har full kontroll på de faktorene du kan styre.

Bare slik går du godt forberedt inn i prosessen, klar til å gi respondenten best mulig opplevelse og til å takle eventuelle uforutsette utfordringer.

Du kan lage mange ulike spørreundersøkelser i Surveyxact.

Undersøk alt fra medarbeidertrivsel, kundetilfredshet og forskningsarbeid til kursevalueringer, onboardingundersøkelser og mye mer med Surveyxact.

Er du i tvil, er det bedre å bruke en time for mye enn en time for lite på å sikre at svarkategoriene passer til undersøkelsen og formålene du jobber med.

Før du trykker på knappen og sender spørreskjemaet til over 1000 respondenter, eller hvor stor målgruppen din nå er, bør du stoppe opp og stille deg selv disse 6 spørsmålene.

Det kan hende du får investeringen tilbake mange ganger.

Helt praktisk betyr det: Kan respondenten svare på det det blir spurt om?

Med mindre noe har gått helt galt, vil svaret mest sannsynlig være ja.

Men dessverre er det ikke alltid like enkelt.

Et klassisk eksempel er en undersøkelse som skal konkludere noe om respondentenes tilfredshet med kantinen, og som har en svarkategori med bare to svaralternativer – "God" eller "Dårlig".

Her har man glemt å legge til «Både og» eller et annet alternativ for å plassere seg i midten.

Det er viktig, for føler respondenten at de ligger midt imellom uten mulighet til å gi uttrykk for det, hopper de i beste fall over spørsmålet – i verste fall gir de et svar som egentlig ikke er sant.

Gjør mange nok respondenter det samme, risikerer man skjevheter i hele undersøkelsen.

Med andre ord: Er det enkelt for respondenten å få oversikt over svaralternativene og uten problemer velge det svaret som passer best?

Hvis ja, er du godt i gang.

Hvis nei, kan det være verdt å vurdere å justere tilnærmingen. Det kan for eksempel være å endre svarkategorien fra batteri til skala. Eller å bruke symboler – smilefjes og andre ikoner gjør det ofte litt mer oversiktlig.

Løsningene er mange og varierer ut fra hva slags spørsmål det er, men er du oppmerksom på utfordringen, kommer løsningen ofte av seg selv.

Surveyxacts support og konsulenter står likevel alltid klare til å hjelpe hvis du står fast eller har et raskt spørsmål. Vi har også et stort kunnskapsunivers som du er velkommen til å dykke ned i.

Dette er litt en blanding av de to punktene ovenfor.

Oversiktligheten er som sagt avgjørende, men samtidig er det viktig at svaralternativene dekker alle mulighetene – uten at det går ut over oversiktligheten.

For eksempel: Tar vi utgangspunkt i kantineeksempelet fra tidligere, er det ikke bare de som ligger midt imellom, som er blitt oversett. Hva med dem som elsker kantinen sin, eller dem som ikke kan fordra den? Her kan alternativer som "Svært god" og "Svært dårlig" være en god idé.

Kunsten er å finne balansen mellom oversiktlighet og et antall svaralternativer som dekker alle mulighetene godt nok, og som til syvende og sist gir et pålitelig resultat.

Noe av det som oftest skaper problemer, er svaralternativer som i for stor eller for liten grad påvirker respondenten til å velge ett svar fremfor et annet.

Hvis verden var perfekt, ville alle ta stilling til alt i livet sitt, og også i spørreskjemaet ditt. Men i virkeligheten varierer det mye hva folk tar stilling til, og hvordan.

Tar vi igjen utgangspunkt i kantineeksempelet, vil det sannsynligvis være noen respondenter som har en klar mening om spørsmålet, mens andre kanskje aldri har tenkt over det.

Her er det viktig at spørsmålsformuleringen og alternativene i svarkategorien ikke presser respondentene for mye i én retning. Hvis folk ikke svarer det de egentlig mener, blir sluttresultatet forvrengt, og det sår tvil om undersøkelsens validitet og pålitelighet.

Svarkategoriene dine er gjensidig utelukkende når de ikke overlapper hverandre, slik at hvert svar bare passer i én kategori.

Et typisk eksempel er aldersgrupper: Med kategoriene «18–25» og «25–35» vet ikke en respondent på 25 år hvor hen skal svare. Med «18–25» og «26–35» er det ingen tvil.

Svarkategoriene dine er kollektivt uttømmende når alle respondenter kan finne et svar som passer dem. I praksis betyr det at kategoriene dekker hele spennet av mulige svar, og at det som regel finnes et alternativ som «Vet ikke», «Annet» eller «Ønsker ikke å svare».

Formålet er at respondentene ikke gir opp underveis – eller enda verre, svarer usant – fordi svarkategoriene er uklare eller ikke dekkende.

Før du setter siste punktum i spørreskjemaet, bør du sette av litt tid til å gå gjennom spørsmålene en siste gang.

Har alle et formål, og støtter det formålet undersøkelsens hovedfokus? Har du avgrenset spørreskjemaet til det mest relevante? Stiller du det samme spørsmålet mer enn én gang?

For hvert spørsmål bør du spørre deg selv (og eventuelt kollegene dine):

• Er dette spørsmålet nødvendig?
• Er spørsmålet ledende?
• Stiller spørsmålet flere spørsmål på én gang?
• Kan spørsmålet misforstås?
• Er spørsmålet for enkelt eller for komplisert for målgruppen?
• Passer spørsmålet til innsamlingsmetoden som brukes?
• Er spørsmålet på det målenivået analysen din trenger?

Kan du krysse av for alle de seks spørsmålene ovenfor, er du godt på vei mot en vellykket undersøkelse!

Men helt til slutt har vi et siste tips som er lurt å ha i bakhodet. Det handler om fire spørsmålsformuleringer som det er verdt å være ekstra oppmerksom på.

Spørsmålene og måten du stiller dem på, er tross alt limet som får undersøkelsen din til å henge sammen.

Vær på vakt når disse fire ordene dukker opp i spørsmålene dine:

• Og – Er du sikker på at du ikke er i ferd med å stille to spørsmål samtidig?
• Eller – Samme situasjon som ovenfor.
• Hvis – Vurder om spørsmålet er i ferd med å bli for hypotetisk.
• Ikke – Er du ute etter et JA/NEI-svar, er det vanskelig å svare hvis "ikke" er med i spørsmålet.